«Dette skriver Fredrik Solvang på sin egen facebookside om opplevelsen han hadde da han var med i A-laget»
Det er vanskelig å beskrive hvor skeptisk jeg var da jeg fikk den første telefonen om jeg ville være med i en TV-serie der kjente personer blir intervjuet av 30 reportere på spekteret. Instinktivt ville jeg svare nei, at jeg ikke har noe behov for å snakke om privatlivet mitt og bidra til mer personfokus enn det som allerede følger med jobben. Men likevel var det noe med konseptet som bare var veldig besnærende, for det ble beskrevet for meg som en serie der intervjuobjektet egentlig ikke er hovedpersonen, der hensikten er å vise fram hva som bor i mennesker det er lett å sette i bås ved første øyekast. Så jeg sa etter mye nøling ja.
Og så satt vi plutselig der, 30 forventningsfulle og påleste reportere i ring rundt meg på pinnestoler i tre sammenhengende timer på toppen av Folketeaterbygningen. Jeg var mildt sagt nervøs. Men det som kom, var vennligsinnede, ærlige, oppriktige og nysgjerrige spørsmål – gjerne basert på egen livserfaring. Alle lag av forstillelse og jåleri forsvant og svarene mine endte med å stå i stil til den åpne tonen i spørsmålene.
Så jeg skal be deg som leser dette om å én ting: Ikke bare se klipp fra episoden eller nyhetssaker om at Fredrik Solvang gråter på TV, gå inn på NRK TV og se hele serien og hele episoden av A-laget. Det er nemlig først da man får helheten: A-laget består av personer på autismespekteret eller som har andre funksjonsvariasjoner. De kommer fra organisasjoner og tilrettelagte bedrifter i Oslo og omegn og Tønsberg, deriblant Smiløkka Arena og Dissimilis. Inni hver og en av dem bor unike personligheter, som ofte blir misforstått eller feiltolket. De bærer med seg en innsikt i menneskenaturen alle vi andre har noe å lære av, ikke minst en ømhet og forståelse for annerledeshet og hva som egentlig betyr noe i livet.
Jeg er så takknemlig for å ha fått være med på å vise fram akkurat dette, og egentlig tenker jeg at vi alle befinner oss på et spektrum. For meg koker hele det fantastiske prosjektet A-laget ned til den enkleste og vanskeligste moralen av alle: Vi må aldri skue hunden på hårene!